Flyturen startet 11.30 fra Gardemoen. Ved innsjekkinga ble jeg grillet av en amerikansk dame som ville vite alt om bagasjen, om reisen min, om jeg hadde hatt elektriske artikler til reparasjon i det siste og hvorfor jeg hadde vært i Libanon. En stund var jeg i tvil om de skulle slippe meg gjennom, da jeg ikke hadde noen bostedsadresse i Guatemala. Jeg fikk selskap nedover med en rik fyr bosatt på Nesøya som drakk mye vin, viste familiebilder og lurte på hvorfor alle på vestkanten var så vakre! Vi landet i New York 25 min før tiden, og så var det bare å stille klokka 6 timer tilbake. Til Houston fikk jeg selskap av en businessfyr fra Houston som var sjokkert over at man kunne flytte hjemmefra når man var 15, ville stemme på McCain ved valget og var for likestilling, iallefall i teorien. Tiden gikk fort, men fikk ingen søvn. På siste etappe til Guatemala City havnet jeg ved siden av en 3. forretningsmann. Han hadde mange gode tips om hva man kunne gjøre både i Guatemala og Costa Rica. Vel fremme på flyplassen ventet Karin på meg sammen med sjåføren fra skolen. Et fantastisk syn! Da vi endelig kom oss i seng var klokken 06.00 i min kropp, og søvn var sårt tiltrengt..