Vi dro fra Cusco pà torsdagen, og besökte flere stede i “Sacred Valley”, omràdet rundt Cusco. Det er en helt fantastisk natur her, med andesfjellene som omkranser dalene. Fjellene er veldig spektakulaere, man kan sitte à beundre dem i timesvis. Pà turen besökte vi blant annet Ollantaytambo, som var det stedet den siste inkaen trakk seg tilbake til etter à ha tapt et stort slag i Cusco. Fra den inkaruinen vi besökte vant han et slag mot spanjolene, men til slutt màtte ogsà han gi tapt.

Pà torsdagen fikk vi beskjed om at toget pà lördag gikk kl. 10.55, noe som ga oss 3 1/2 time til à besöke selve màlet med Peruturen, Machu Picchu. Det var litt dàrlig stemning i gruppa kan man si, men vi löste det med à dra opp pà fredagen, og sà betalte vi ekstra for à ogsà dra dit pà lördagen. Vi hadde relativit höye forventninger til ruinene, alle vi har snakket med har sagt at de var fantastiske. Det förste synet av Machu PIcchu var helt overveldende. Ruinene dekker et stort omràde og bestàr av 244 bygninger, deriblant terasser for agrokultur, boligomràder for vanlige folk, finere boliger for adelen, templer og et fengsel. Dette fengselet ble visstnok bare brukt til à putte fanger inn ilag med pumaer og slanger for à se hvor lenge de holdt ut. Inkaene sà ikke poenget med à holde folk fanget. Det tok ressurser, og det var derfor bedre og ganske enkelt drepe dem. De tre syndene var à lyve, stjele og vaere lat. Machu Picchu ble forlatt 20 àr etter at spanjolene ankom Peru, og heldigvis fant aldri spanjolene denn byen. Den ble gjenoppdaget i 1911 av en engelskmann, og siden da er mye restaurert. Dette gjör at Machu Picchu er den mest intakte inkabyen i Peru. Ellers gikk spanjolene inn for à ödelegge alt som inkakulturen hadde bygd opp, enten pà jakt etter gull eller for à vinne makt og rette fokus mot sine egne katedraler. Det mest fantastiske  er hvordan de har bygd templene. De er laget av svaere steiner, som er skjaert til og blankpolert. De er alle skjaert skràtt, noe som gjör inkabyggene veldig robuste mot jordskjelv. Under det store jordskjelvet i 1950 raste mange av spanjolenes bygg, mens inkabyggene sto. Vi ble i parken helt til solen gikk ned, og vi fikk se solnedgangen fra det störste templet helt alene.  Veldig vakkert!

Idag sto vi opp kl. 04 for à stille oss i kö for à ta förste buss opp kl. 05.30. Det var fascinerende hvor mange som hadde gjort akkurat det samme som oss. Tror minst de kjörte 10 busslaster opp, for à fà unna alle.  Halvparten av gruppa vàr gikk Lares Trek, og kom först ned igàr kveld. De hadde hatt noen vanvittig kalde netter, helt ned i -10, og var veldig slitne etter 3 dagers gàing. De hadde sett for seg en hel dag i Machu Picchu, men ble avspist med noen fà timer. Stemningen var derfor litt anspent imorges, og hvem som hadde skylden for togbookingen var ganske uklar. Likevel, etter dagen var de fornöyde, og fölte de hadde fàtt sett siten. Vi skulle bestige Huayna Picchu idag, og la pà sprang etter inngangen for à komme i köen for à gà opp dit. Vi var der halv 7, men da var allerede 150 foran oss i köen. Guiden sa det tok 1 time opp og 1 time ned, og nàr vi kom til inngangen hadde vi 1 t og 45 min til bussen gikk ned igjen. Kunne vi klare det likevel? Med stor tro pà egen kondis la vi i vei. Var trappetrinn opp langs hele fjellet, men det var veldig bratt, og trinnene var tidvis veldig smale. Vi gikk hardt ut, men màtte roe litt ned etterhvert. Man blir utrolig kortpustet oppe i höyden, og det föles som man bare puster oppe i brystet. Vi nàdde toppen en halvtime eter avmarsj, og det var en fantastisk utsikt fra toppen. Selve toppen vr sà smal at det bare var plass til ca 10 mennesker, sà man kunne ikke vaere der lenge. Fjellet ble brukt som utkikkspost for inkaene, og fra der har man utsikt i alle himmelretninger. Etter 1 t og 15 min var vi nede igjen, og nàdde til og med en tur opp til det andre utkikkspunktet, det stedet de alle postkortbildene er tatt fra. Vi er veldig glade at vi “kostet” pà oss en dag til i ruinene, de var rett og slett storslagne!

Imorgen drar vi til Puno med Lake Titicaca, og pà tirsdag videre til Copacabana, Boliviasiden av titicacasjöen. Sà avslutter vi i La Paz fra lördag, og vips sà er 2 mnd over!

Cusco er den gamle Inkahovedstaden. Det var her stamfedrene til Quechuanene (indianerne) til slutt slo seg ned etter lang leting etter det beste stedet. Byen ligger 3300 m.o.h, noe som betyr at man mà bevege seg langsomt for à ikke bli kortpustet og fà hodepine. Egentlig en veldig bra ting for oss to, som til vanlig löper en del for à nà det vi skal. Vi har heldigvis ikke fàtt noen alvorlige symptomer pà höydesyke, bare litt mer hodepine enn vanlig. At byen ligger sà höyt gjör ogsà at den er veldig kald. De sier det er 10 grader her, men det föles som det er naermere frysepunktet. Det hjelper jo ikke pà at vi kommer fra fuktige og varme amazonas. En ting er at det er kaldt ute, men ogsà pà hotellet, restauranter og butikker er det kaldt. Sà förste dagen gikk jeg til innkjöp av det jeg trodde var en ullgenser laget av babyalpakka. Det viste seg derimot à vaere det de kaller “maybe-alpakka”, men den er like fullt veldig myk og varm . Cusco er en veldig vakker by, og det meste er holdt slik den opprinnelig var. Den har en stor plaza med to katedraler og en fontene i midten, og det er masse liv overalt. Hovedparten av perus befolkning er Quechua, og det er mange som gàr rundt i sine tradisjonelle klaer. Da vi spiste lunsj 1. dagen kom det plutselig en lama forbi. Byen er helt klart sjarmerende, men det er samtidig veldig tydelig at det eneste de lever av er turisme. Det ligger tett i tett med reisebyrà, massasjesteder, restauranter og butikker som selger babyalpakka, hvis man vil betale 100 $ for en genser, og butikker som selger maybealpakka for de pà et litt strammere budsjett. Selgerne er mye mer pàgàende her enn hva vi har opplevd andre steder, og det er ogsà veldig mange barn blant gateselgerne.

Idag var vi med pà en mountainbikingtur oppe i fjellene ovenfor Cusco, Sacred Valley. Det var en utrolig flott tur, fjellene her er veldig majestetiske. Det startet veldig bra pà fine grusveier. Vi krysset endel àkrer, og syklet tvers igjennom dyreflokker og mennesker som arbeidet pà jordet. Tre unger ga high five til alle syklistene som syklet forbi, og vi fikk noen flotte bilder av dem, skal pröve à fà lagt dem ut. Det eneste problemet var at dette virkelig var en mountainbikingtur, med seriös teknisk sykling enkelte steder. Det var oss og fire gutter, der alle var vant med sykling og to var virkelig gode. Vi holdt ikke sà aller verst fölge, men enkelte steder var vi bare nödt à gà. Vi syklet ca 4 timer, og det var helt fantastisk nàr vi sà kom til asfalt igjen. Utrolig vakker tur, og godt à gjöre noe aktivt. Vi merker at kondisen ikke er veldig bra pà 3000 m höyde, men det gàr mye bedre nà enn det gjorde de to förste dagene.

Imorgen reiser vi igjen opp i Sacred Valley og skal se pà flere av Inkasitene der. Pà fredag fortsetter vi til Agua Calientes og til Macchu Picchu. Kameraet er fulladet, og vi gleder oss!

Da er vi tilbake i sivilasjonen igjen etter 2 netter i regnskogen. Lodgen là med et stort vann inne i et naturreservat. Vi hadde forberedt oss pà et opphold ute i bushen uten dusj og eget bad og hadde med lakenpose siden sengene helt sikkert ville vaere skitne. Men isteden var det et lite luksusopphold som ventet oss. Varm dusj, deilig mat og rene senger. Lodgen var laget slik at alle kabinene delte samme tak, og det var myggnetting istedenfor vinduer, slik at man hörte alle jungellydene fra rommet og fikk fölelsen av à ligge ute i jungelen. Utsikten over innsjöen var fantastisk, og vi fikk med oss bàde soloppgang og – nedgang.

Dagen vi kom dro vi pà nattvandring, en ganske annen opplevelse enn de greiene vi hadde i Monteverde. Vi var akkurat gàtt ut fra lodgen da guiden rettet lommelykta mot en palme og pekte ut en tarantella, en annen pà et annet tre og en tredje like lett. För vi gikk ut hadde han fortalt om en jente som hadde gàtt pà nattur alene i fjor, og ble funnet dagen etter med kameraet ved siden av seg, död etter bitt fra en Bushmaster, en slange som er like giftig som Black mamba. Den samme slangen hadde han sett rundt lodgen i àr. Han màtte drepe den, for den er territorial, og ville ellers kommet tilbake. Sà der gikk vi, med denne historien ferskt i minne. Vi hadde hver vàr lommelykt, for det er veldig dumt à sette foten sin ned om man ikke vet hva man tràkker pà. Först var maur problemet, de var overalt, og nesten umulig à ikke sette foten sin pà dem. En av jentene ble bitt, men det var ikke alvorlig. Videre pekte han ut et tarantellarede med fullt av tarantellaer i alle störrelser rundt. I Monteverde fikk jeg holde en tarantella i en sommerfuglpark, men dette var ikke dyr man burde komme altfor naert. Neste tarantellarede hadde en enorm svart tarantella pà toppen, noe som var skummelt nok, men pà andre siden av stien, 1 m unna, là en kaiman (liten krokodille) i en liten dam. Vi sà hele kroppen pà den, men guiden ba oss skynde oss da moren mest sannsynlig var rett rundt hjörnet. Utrolig stilig tur, og vi var helt alene i jungelen, noe som var med pà à öke spenningsnivàet.

Morgenen etter ble vi vekt kl. 05.00, for à vaere ute tidlig pà innsjöen og fà med oss soloppgangen derifra og dyrelivet ved bredden. Dyrene er mest aktive ved soloppgang og -nedgang, og vi fikk sett mange fugler. Deiligst var det likevel à oppleve soloppgangen, det skiftende lyset og höre lydene. Pà kvelden gjorde vi det samme, og det var omsà enda vakrere. Vi fikk sett en hau med capuchinaper, smà hvitfjesede, aktive krabater. De laget et voldsomt leven i skumringen sammen med en fuglekoloni. Nàr man lyste med lommelykt langs bredden kunne man se titalls röde öyne som tilhörte kaimaner. Vi var utpà helt til det var helt mörkt, og pà veien tilbake là jeg pà ryggen frampà baugen og bare hörte pà lydene og sà pà stjernene. Det er fascinerende at himmelen er annerledes her enn hjemme. Det viktigste stjernebildet her er Southern Cross, en formasjon jeg aldri har sett för. Av og til föler jeg meg lenger hjemmefra enn andre ganger, og dette var en av de gangene.