Marimba er Guatemalas stolthet og nasjonalinstrument. Flere plasser hörer man marimbaorkester, gjerne 9 personer pá 3 marimbaer. Under en lunsj hos “mama” Libya i forrige uke kom det fram at en av de som arbeider hos henne er marimbaist! (eller hva de ná kalles….). Vi spurte om vi kunne fá höre han spille en dag, og avtalte á mötes torsdag i forrige uke. Han kom og hentet oss med datteren sin, og tok oss med gjennom byens söppelplass der fattige og hunder sláss om restene, gjennom markedet de innfödte handler pá og til bussholdeplassen for kyllingbussene. Dette er de lokale bussene folk tar til og fra jobb, de er i alle farger og alle har navn som “El dio es mi guia”. Vi var overlykkelige over á endelig skulle fá kjöre en slik, og enda bedre var det at det var rett etter arbeidstid, og den var helt stappa. Pá hver toseter satt det tre personer, og det gjorde det umulig á gá i midtgangen. Jeg satt ved siden av en dame i mayadrakt som jobbet med á selge tradisjonelle tepper. Hun spurte hva mammaen min syntes om at jeg var her? “Ella siente muy triste?”

15 min etter var vi i San Lorenzo der mannen, Jose, bodde. Han hadde 6 barn, bare en var gift og den nesteldste hadde ikke penger til á gifte seg.  Jentene jobbet med á lage smá dukker som moren sikkert selger pá markedet. De hadde et stort uteomráde, og et lite hus som vi ikke ble invitert inn i.  Marimbaen ble löftet fra lageret og ut i bakgárden. Först spilte han for oss, sá fikk vi laere en sang som han hadde laget selv. Marimbaene her er ikke som i Norge. Hver stav har sin spesielle klang, og den var langt fra stemt som et piano. Dette ga et spesielt uttrykk nár vi spilte samme sang tre forskjellige steder pá marimbaen. Jose hadde ogsá et bandrom med opptaksmuligheter som inneholdt slagverk, conga, synth, bass og saksofon. Vi satt i gang en jam, og snart kom det flere mennesker og hev seg med. Vi skjönte ikke om de var familiemedlemmer, spilte i bandet eller bare var tilfeldige fobipasserende. Veldig veldig morsomt! Vi prövde oss pá synth, trommer og bass, men trommer var n nok ikke helt min sterkeste side. Guiro derimot! Hele seansen var relativt absurd!

Vi hadde ikke tenkt pá á ta noe med til ungene, noe som var veldig dumt. Det er nok höflig á ha med seg gaver nár man blir invitert hjem til folk, men vi visste ikke hva som ventet oss og var ikke forberedt pá at han hadde 6 barn.. Men vi kjöpte 2 av deres innspillinger og noen dukker til overpris, og háper det gjorde litt opp for vár glemsomhet. Det kan se ut som vi bor hos en relativt rik familie i forhold til guatemalastandard. De har tross alt bil, et stort hus, mulighet til á ha folk jobbende for seg og kan spise seg god og mett hver dag.  Det er jeg ikke sikker pá om denne familien kunne.

11. juni allerede.. Snart har vi vaert her i 2 uker, og livet i Antigua er begynt á gli inn i rutiner..Nár jeg kom hit gikk jeg hele tiden rundt á sá pá bygninger og mennesker og det var nye sterke dufter rundt hvert hjörne. Like med der vi bor har vi en nydelig kirke, men plutselig legger man ikke merke til den lenger. Jeg har ikke tenkt over lukten av lugar pá soverommet pá lenge, og at dusjen er kald gár helt fint. Vi er rimelig kjent i byen selv om vi fortsatt kan bli litt forvirret, og stadig vekk möter man kjente pá gaten. Spansken gár stadig framover, og etter at vi ble alene i huset har vi hatt flere lange samtaler med familien. Jeg har oppdaget at om man ikke kan et ord kan man alltids lage et spansk ord av det engelske. Trafficaccident blir f.eks. accidente de trafico, promise =prometer, skrive =escribir. . Og slik kan man jukse seg gjennom en hel samtale og klare á gjöre seg rimelig forstátt Fantastisk!

Igár besökte vi en kaffeplantasje sammen med spansklaerne váre. De er sá söte…Vi spurte om hvilken kaffeplantasje som kunne vaere fin á besöke, og sá ble de like sá godt med! Idag har vi ruslet rundt i byen med dem og vaert pá et museum. Antigua var hovedstad tidligere, og byen er full av ruiner. I morgen skal vi opp til cerro de la cruz, et utkikkspunkt over hele byen. Idag er vaeret kjempebra, og det har vaert mye bedre denne uken enn forrige. Kanskje blir det mindre regn framover? Det er lov á hápe!

Idag hadde vi salsatime med en kvinne. Timene med guttene har ogsá vaert bra, men dette var helt supert! Hun hadde masse triks for hva som kan fá oss til á se bedre ut pá dansegulvet. Vi var ute pá diskotek igár og danset, og det er veldig mange brae gutter á danse med her! Antigua svarer til alle forhápninger ang. salsa! Det eneste jeg savner ná er skikkelige sko, noe jeg har bedt tante ta med.  Har begynnende blemmer, i tillegg til en vond ankel etter at jeg dunket foten inn i en murvegg igár pá dansegulvet. Karin har en blá tá etter et skikkelig stilletthaeltrákk. Salsa er rett og slett en risikosport!

Ná har vi vaert ute to kvelder pá rad, sá ikveld skal vi kose oss hjemme og lese spansk og legge oss tidlig slik at vi kan vaere opplagte til en ny skoledag!

Klem fra Ellen

Dagene gaar fort her nede! Naa har vi vaert her i snart en uke, og idag hadde vi 4. dag med spanskkurs. Laeringskurven er veldig höy naa i starten, forhaapentligvis fortsetter det slik! Jeg og Karin er litt uenig om hvem som har den kuleste laeren, men vi er skjönt enig om at vi har de to beste paa skolen. Og det er jo litt trist for tante og Kjersti….hehe!

Antigua er en veldig liten by. Naa begynner vi aa bli saa godt kjent at vi vet hvor det meste er. Vi har funnet oss en stamkafe med fantastisk kaffe og  mat. der vi leser spansk om formiddagen. Vi har faatt 4 sider med verb og pugge. saa det er bare aa henge i!

Naa har alle i familien vaert syk med diare og oppkast, og alle i gruppen til guttene vi bor med har  vaert syke. Det har vaert skikkelig kraftig regn noen dager naa. Alle gaar rundt og klager over at det er saa kaldt. Det at det er saa fuktig förer til at det er mye mer bakterier i luften enn vanlig, noe som sikkert er grunnen til at alle har vaert syke. Jeg er den som har sluppet billigst fra det, jeg hadde bare en dag med mageknip, ingen diare eller oppkast. Vi har (muligens….) vaert litt uforsiktige, saa skal vaere flinkere fra naa!

Mammaen vaar her nede,  Donia Livia (eller Libya..?) lager fanastisk mat, og det er alltid noe nytt og spennende paa bordet. I det store og det hele har maten vaert veldig bra saa langt. For ikke aa snakke om kaffen! Det eneste er at vi faar mat litt sjeldent, saa de förste dagene gikk vi rundt og var sultne. Men man blir fort vant, og naa trenger vi ikke mat saa ofte lenger.

Igaar var det et gratis salsakurs paa spanskskolen og vi var selvf;lgelig der! Vi har vaert litt trege med aa kontakte salsaskoler saa dette var vaart förste möte med salsa de Antigua, og det var helt forferdelig! Mannen skulle ha oss til aa gjöre alle mulige rare bevegelser, og lignet overhodet ikke paa noe salsa jeg noengang har sett. I tillegg var han veldig voldsom, saa aa danse med han var omtrent som aa danse tullesving der man bare blir slengt rundt…Karin fikk et dypt kloremerke i handen….Det var nok en grunn til at han ga gratistimer! Men idag gikk vi rett paa salsaskolen som Walter i Oslo har anbefalt oss. Det saa riktig fint ut, og imorgen skal vi ha förste privatleksjon! Det saa veldig proft ut med et skikkelig dansegulv og store speil. Vi hoppet og danset ut derifra, overlykkelige for aa ha funnet en salsaskole som virker veldig bra! Det blir spennende aa se!

I det store og det hele saa har vi det riktig bra! Det er veldig lett aa bli kjent med folk her nede, og saa langt har det vaert mest amerikanere. Dem er det flust av, og veldig mange av dem har norske eller skandinaviske aner. Guttene vi bor med er fra North Dakota, og der har de Norsk Höstfest der det serveres lefse og lutefisk og holdes en norsk missekonkurranse! Vi har laert dem reglen om tommeltott, slikkepott, langemann, gullebrann og lille petter spillemann. De haaper aa imponere naar de er vel hjemme igjen.

Besos y embrazoz con mis amigas y mi familia en Noruega!

Det er regntid i Antigua, ingen tvil om det…Det var litt regn naar vi gikk ut, men saa braket det skikkelig lös. Jeg sökte tilflukt paa et turistkontor, men da jeg skulle hjem igjen var det dannet seg elver i veiene. Maatte til slutt bare trampe over, aa bli skikkelig vaat. Det er faa turister i byen for tiden, og vi begynner aa skjönne hvorfor Men alt har sin sjarm! Karin er frisk igjen forresten, naa er det guttene som er syke. Lurer paa hvor lenge jeg holder meg?

Antigua er en utrolig sjarmerende by! Den er full av små murhus i spreke farger, gule, grønne og røde. Noe er riktig kardemommebyaktig! Det er mange indianere i byen, og de vandrer rundt i nasjonaldraktene sine med et teppe sammenbrettet på hodet. Når vi har lært litt mer spansk må vi spørre noen hvorfor de går med dette teppet på hodet…Mange av de er bittesmå, og får selv meg til å se ut som en kjempe! Hele byen er lagt med brostein, noe som gjør at sykkelplanene våre nok blir kansellert. Byen er ikke så turistifisert som fryktet. Det er helt klart turister å se, men like fullt er guatemalatekerne i klart flertall. Byen har noen veldig fine torg der det selges mat og andre ting fra boder. Det er også et marked i byen, men så langt kom vi oss ikke igår.

Det er en katolsk høytid som har pågått i helgen, noe som har ført til fyrverkeri og salutter støtt og stadig, f.eks. 06.30..Vi var på messe idag, og den inneholdt mye sang og musikk. Det var et barne/ungdomsorkester som spilte, bestående av marimbaer, gitarer, fløyterog fioliner. Det låt faktisk ikke så aller verst, og de hadde mange fine sanger! Vi skal be Libya (damen vi bor hos) lære oss noen Men midtveis i messen ble Karin veldig dårlig og slapp, så vi måtte gå før det sluttet. Hun ligger hjemme nå, og er ikke i noe særlig slag. Selv har jeg hodepine. Har vært litt for lite søvn de siste dagene. Det er frokost hver morgen kl 7, så det blir ingen tid til å sove lenge. Vi får heller ta en formiddagshvil etter skolen om det behøves.

Internett er veldig billig. 17 kroner for 3 timer, så kan stikke innom så ofte vi har tid.

Mitt første møte med Antigua var hos familien vi skulle bo hos. Det viste seg at de hadde 8 rom som alle var fylt opp, og at de ikke spiste måltidene sammen med studentene. Noe som ikke er så rart med så mange…Da jeg la meg første kvelden var jeg veldig negativ, og tenkte at imorgen bytter jeg! Men dagen etter dro 4 stk, og de 3 hyggeligste ble igjen. På formiddagen fikk familien besøk av en av deres 14 unger og 2 barnebarn. Jeg og Karin var de eneste til lunsj og vi fikk snakket mye med dem, med god hjelp av vår O så kjære ordbok. Etterpå lekte vi med barna, lærte de sangleker og de lærte oss mange spanske ord. De var helt herlige, jeg håper de kommer tilbake iløpet av den tiden vi er her!

Standarden er derimot ikke veldig høy. Rommet vårt har en pussig lukt, dusjstrålen står rett inn i veggen og er dessuten kald og gulvet er ganske skittent. Jeg og Karin flyttet inn på samme rom igår, så nå har vi vårt eget toalett, men dusj må vi fremdeles dele med guttene inntil vår blir fikset. Men man blir vant til det, og tror nok vi blir boende.