Da er vi kommet til siste destinasjon paa Costa Ricaferien, nemlig Monteverde og Santa Elena. Stedet er kjent for sin cloudforest (som jeg er litt usikker paa hva heter paa norsk), ulike canopyingruter, ville dyr og hengebruer. Vi kom fra vulkanomraadet idag med en bil-baat-bilrute over Lago de Arenal. Baatturen var nydelig, og vi saa mye fin natur fra bilen, men veiene her er forferdelige. Grusveier hele veien, gjerne med dype hull. Alle her har firhjulstrekk. og det er forstaaelig, for disse veiene maa bi et lite helvete naar det regner. Vi fikk mest sannsynlig den eldste bilen, helt uten demping, saa turen tok sin tid. Minte litt om bilen vi tok til Lanquin i Guatemala.

I Arenal bodde vi paa et beskjedent hotell med bare to bassenganlegg med hvert sitt jacuzzi, to restauranter og der handkleene hadde nye formasjoner hver dag. Det er hardt aa vaere backpacker! Fra vaar lille terasse hadde vi god utsikt til vulkanen, men vi hadde uheldigvis havnet paa den siden av vulkanen som ikke har utbrudd. I tillegg var den dekt av skyer hele 1. dagen, og forst idag da vi sto opp fikk vi se den i all sin prakt. Den er mellomamerikas mest aktive vulkan, og har smaa utbrudd hvert 5. min. For noen aar siden tok en guide to turister litt for naert. Det kom et utbrudd, og guiden ofret seg for aa redde de andre. Halvt forbrent kjoerte han dem til sykehuset i San Jose, og doede selv kort tid etterpaa. Saa, dette er ikke en vulkan og gaa tur paa. Vi tok en tur i gaar kveld til den aktive siden, og da var det heldigvis saa klart at vi kunne se utbruddene av lava.

Naa ikveld var vi paa en kveldstur i jungelen med guide, fordi dyrene liksom skal vaere mest aktiv i skumringen. Det startet veldig bra, og vi saa en vaskebjorn og en mellomamerikansk rottetype. Saa var det en stund uten liv overhodet, og der guiden isteden fortalte oss litt om maur og edderkopper og planter, ting man faar oye paa uansett. Rett etter avmarsj begynte det aa regne kraftig, og bare halve gruppa hadde med seg ponchoer (vi hadde heldigvis tenkt saa langt). Et par hadde aapne sko, noe som er dumt naar man skal studere maur. En stakkar franskmann gikk i badesandaler, og det endte med at han tryna skikkelig i den sleipe gjoermen paa vei opp en liten bakke. Han var full av gjoerme fra topp til taa, ogsaa i ansiktet. Men han lo ikke akkurat, saa vi kunne jo heller ikke det. Men han var et herlig syn!

For vi dro til Arenal hadde vi noen fantastiske dager paa Nicoya Peninsula og det lille stedet Montezuma som nesten ligger helt paa tuppen. Stedet besto av tre veistubber og et kryss, og etter aa ha vaert der noen timer begynte man aa kjenne igjen folk. Det var en merkelig befolkning, bestaaende av gamle hippier, backpackere og lokale surfegutter. Det var veldig kule butikker, og internettkafeen hadde bare mac-er. Stemningen var herlig avslappet, og stedet hadde ingen store attraksjoner, saa det var ingenting man “maatte” gjoere. Vi tok en tur til en liten oy utenfor, med en ennaa mer idyllisk strand enn paa fastlandet, der jeg provde snorkling for 1. gang. I starten pustet jeg inn mer vann enn luft, men etterhvert gikk det bedre, og paa slutten var det nesten behagelig. Mange kule fisk med sterke farger, og guiden viste oss ogsaa en boblefisk (som blaaser seg opp), en med tagger som spratt ut og en blekksprut som vi fikk ta paa. Fantastisk dag! Vi var ca 6 personer i baaten, og hadde det saa morsomt ilag at vi ogsaa spiste middag sammen paa kvelden.

Imorgen er det canopying! Vi har tatt det som skal vaere den mest ekstreme varianten, med 11 ulike zipliner som gaar hoyere og hoyere til man til slutt er 150 m over bakken. I tillegg er det noe de kaller tarzansving og saa rapellering ned en fjellvegg. Saa naa har jeg tidenes mulighet til aa finne ut om jeg lider av hoydeskrekk!

God natt!

Pà lördag ankom vi Jacó, etter en taxitur fra flyplassen med en sjàför som var merkelig nysgjerrig pà hvor vi skulle bo i byen og hvorfor vi skulle bo akkurat der og hva vi betalte for à bo der. Vi hadde tidligere blitt advart om taxisjàförer som sier hotellet er fullt eller at det er dàrlig, og isteden kjörer passasjerene til hoteller de har avtaler med, sà samtalen rundt hotellvalg ble avsluttet fort. Han mente det là altfor langt utfor byen, og nàr vi kom fram kl. 21.00 pà kvelden skjönte vi hva han mente. Vi kunne sà vidt skimte lys fra noe som kanskje kunne vaere en by fra verandaen, og det var ingen butikk à fà verken vann eller mat pà, sà vi gikk bare rett og la oss, muligens litt nedstemte…

Men da vi vàknet og fikk se den fantastiske utsikten over havet vi hadde (selv om det fremdeles var litt langt unna) og den nydelige plassen foran hotellet med basseng lettet stemningen en hel del. Under frokosten snakket vi med bàde eieren og andre gjester, og en tur videre begynte à ta form. Karibien er visst ikke en saerlig god plan, fordi det regner mye der, er veldig klamt, 6 t busstur og malaria. Tror vi er enig om at det utgàr i denne omgang, og heller utsettes til neste tur nedover Isteden drar vi litt nedover langs stillehavskysten og etterpà over pà Nicoya Peninsula og videre opp til vulkanomràdet. Der befinner kontinentets mest aktive vulkan seg, og det skal ogsà vaere noen veldig vakre fossefall. Sà nà har vi iallefall en grovplan, selv om den helt sikkert blir à endres pà underveis.

Jacó beskrives i Lonely planet som et narkotikahull fylt med prostituerte, og totalt ödelagt av turismen. Nàr jeg ringte for à bestille hotell var det bare ledig for 2 netter, men hotelleieren mente vi uansett ikke ville ha lyst à tilbringe mer enn to dager der. Nàr man sà legger til vaermeldingene om tordenstormer, sier det seg selv at forventningene vàre ikke var veldig store. Det höres kanskje merkelig ut at vi valgte byen pà tross av alt dette? Ja, vi synes ogsà det. Men iallefall, söndags morgen viste stedet seg fra en veldig bra side. Stràlende sol, lang strand og mange surfere. Det var de störste og kraftigste bölgene jeg noen gang har sett, og det var helt uaktuelt og vasse noe lenger enn opp til làrene. Sà hvis noen av leserne er glad i à surfe, sà er kysten av Costa Rica stedet. Jeg tenkte pà morgenen idag at kanskje det hadde vaert göy og ta surfetimer, men etter à ha sett pà fenomenet en time vet jeg at det er lite som er mer uaktuelt for meg enn akkurat det. Men stemte lonely planets dystre beskrivelse? Vi luktet hasj mer enn en gang, og sà flere som tilsynelatende solgte sigarer langs stranda, mens de hadde andre ting i posen (og det var ikke rent mel.. Mens vi spiste lunsj sà vi pà to fedre som lekte og spilte fotball med sine barn. Riktig sött, bortsett fra at de innimellom var bortom kompisene og fikk seg noen drag av jointen. Prostituerte sà vi ikke, men sà var vi ogsà veldig kjapp hjem igjen etter middagen. Det föltes ikke som en trygg og hyggelig by og promenere i. Jacó er ikke en by jeg vil anbefale veldig sterkt, men hotellet vi bodde pà kunne jeg godt blitt en stund pà. Til frokosten idag mötte vi en amerikaner, som var veldig pratsom og engasjert (sà engasjert at vi var litt bekymret for hjertet hans) om landet sitt og sine dumme medborgere og hvordan Bush har kjört det helt pà skakke. Veldig mange amerikanere flytter nà ut av landet sitt, fordi det er blitt for dyrt og vanskelig à bo der. Nàr de uansett mà kjöpe seg helsetjenester og sosiale goder kan de likesàgodt gjöre det i et annet land der det er billigere. De var veldig fascinert over oppbyggingen av samfunnet i Norge, hvordan vi har gratis helsetjeneste, eldreomsorg, barnetrygd, utdannelse osv. Jeg merker jeg har godt av à tenke over hvor priviligerte vi egentlig er.

Backpackerne pà tur skulle ta taxi til bussen idag…men nàr taxisjàfören diktet opp en historie om at bussen var veldig full nà og at det kom til à bli vanskelig à kjöpe billett og fà sitteplass, og han (snill som han var) tilba seg à kjöre oss til Quepos slo vi til pà det. Det var bare 50 $ iforhold til 3$, sà vi fölte vi gjorde et fornuftig ökonomisk valg Det er en litt annen standard enn vi hadde pà interrailen for noen àr siden, for à si det sànn, men behagelig er det!

Imorgen skal vi inn i manuel Antonio nasjonalpark, og det har vi hört veldig mye bra om. Den skal visst ha noen utrolig flotte strender som vi kan slappe av pà etter omvisning i parken.

En noe lang mail, men du kom igjennom!