Idag er feriens siste dag. 2 máneder er gátt, hvor hen vet jeg ikke.. Det fôles som tiden har gátt fort, samtidig som det virker veldig lenge siden vi forlot Guatemala. Hodet mitt har delt ferien inn i epoker, Guatemala med Karin, Guatemala etter at tante og Kjersti kom, Costa Rica med Kjersti, Costa Rica etter Kjersti dro, Peru med GAP og ná til slutt Bolivia. Vi har masse minner fra alle stedene og en hau med bilder med hjem (Dere har mye á glede dere til… ) I tillegg mange mailadresser fra mennesker vi har môtt, noen man vil holde kontakten med, og andre man bare fikk for hôflighets skyld. Mange interessante mennesker helt ulik fra en selv, noen som skulle reise opptil et ár, andre pá bryllupsreise i 2 uker. Det som har vaert veldig fint med á reise er at uansett hvor man kommer er alle imôtekommende og det har vaert veldig lett á komme i kontakt med folk. Bortsett fra en sur norske vi med et uhell kom til á snakke til, har alle vaert morsomme bekjentskaper. Det eneste dumme er at alt er flyktig, de fleste môter man bare en dag, noen fá gjennom flere dager. Av og til har det fôltes slitsomt á hele tiden môte nye mennesker og gá gjennom den samme môlla av spôrsmál. Men en annerledes ting fra hjemme er at her er hva man driver med uvesentlig. Det folk lurer pá er hvor man reiser, hvor lenge og om man har tips for deres egen reise. Fôrst nár man har snakket en god stund kommer spôrsmálet om hva man jobber med/studerer, av og til ikke i det hele tatt. Og betyr det egentlig noe? Kanskje ikke.

Hva ônsket jeg med turen? Á reise, laere spansk og danse salsa. Da vi reiste fra Antigua fôlte jeg at det gikk veldig bra med spansken. Jeg kunne kommunisere og fá sagt det jeg ville pá en eller annen máte, selv om det sjelden ble korrekt grammatisk. Men etter Costa Rica der alle svarte pá engelsk selv om jeg spurte pá spansk og GAPturen der guiden ordnet alt og vi stortsett bare snakket med de andre i gruppa fôles det litt tyngre. Nár jeg har snakket engelsk eller norsk hele dagen og sá skal si noe pá spansk gár det ofte i stá. Men i forhold til det jeg kunne nár jeg kom er det et hav av forskjell. Nár jeg kommer hjem má jeg finne en máte á fortsette á laere pá for at ikke alt skal gá i glemmeboka. Og sá er det bare á begynne á planlegge en ny reise til et spansktalende land Salsaen var veldig bra i Antigua, og selv om jeg laerte masse hadde instruktôrene der masse mer á laere meg, og jeg skulle gjerne holdt pá med det et par uker til. Privattime til 50 kr er en luksus man ikke opplever i Norge.

Dette har vaert to fantastiske máneder som det vil ta litt tid á fordôye. Jeg gleder meg til á komme hjem og fortelle dere om den, sortere bildene og vise dere dem. Det blir fint á komme til Norge igjen, ha det varmt, sove i sin egen seng, ha en dusj man vet er varm, kunne lage sin egen mat og spise det man vil til frokost.

Denne reisen har ikke gjort at jeg har fátt tilfredsstilt reiselysten, den er heller stôrre. Fôrst nár vi har kommet til et sted har vi skjônt alt som er á gjôre og se, og vi har hatt altfor liten tid. Jeg skulle gjerne hatt to uker til i Costa Rica for á fá sett den ville regnskogen i sôr og den karibiske siden av landet. Vi fikk en smak av Peru med GAPturen, men vi har bare sett en brôkdel. Jeg skulle ogsá ônske at vi hadde hatt tid til á reise videre nedover i Bolivia, til Saltôrkenen og Sucre. Dette var vár fôrste tur til kontinentet og vi har fátt en god smakebit pá hva det har á by pá. Neste tur gár kanskje til Bolivia igjen, kanskje til Columbia, kanskje til Costa Rica og Nicaragua. Iallefall var dette ikke min siste reise hit!

Vi ankom La Paz med buss i rushtiden, og ble sluppet av midt i byen uten en anelse om hvor vi var. En politimann prôvde á fá tak i en drosje til oss, men ingen ville ta oss pá. Til slutt fikk han tak i en villig sjáfôr, og ársaken til motviljen var trafikken som var helt vanvittig. Det virker som en storby pámange millioner, mens det egentlig bare er litt over 1 million. Det tutes og presses og fotgjengere er ikke verdt saerlig mye. Hotellet vi hadde bestilt lá midt i byens mest trafikkerte gate, og rommet var i tillegg vendt mot denne gaten. Ôrepropper er virkningsfullt, men selv de har sin begrensning… VI hadde bestilt pá det vi trodde var et fint hotell, med en plan om á bo bra de siste dagene i byen. Hotel Copacabana var nok et riktig fint sted pá 70-tallet en gang, men ná framsto det ganske trist. Skitne vegg-veggtepper, gráe fengselslignende dôrer og môrke og stille ganger. Vi begynte umiddelbart á tenke pá alternative hotell, og dagen etter flyttet vi til et mye hyggeligere og billigere hostel, Hostal Republica. Det lá ogsá i en mer stille del av byen. La Paz var ikke umiddelbart sjarmerende. Det var brákete, fullt av stressede folk og umulig á finne et hyggelig sted á spise. Derimot var det nok av fastfoodkjeder. Ná, etter 3 – 4 dager her har vi funnet ut at det ogsá er veldig hyggelige gágater her, koselige kafeer og sjarmerende plazaer. Saerlig “heksegata” er noe for seg selv. Her selges tôrkede lamafostre (skal mures inn i hus for á bringe lykke) sammen med utstoppede krokodiller og frosker og hvem vet sine dyrelabber. Det er ogsá mulig á fá tak i alt mulig pá det svarte markedet. Mobiltelefoni er tydeligvis ikke veldig utbredt i bolivia, for alle gatekiosker har ogsá en telefon tilkoblet som man kan bruke mot en liten penge. Vi var heldig og var her under studentfesten ná pá lôrdag, der alle universitetsstudentene lager en parade bestáende av musikk og dans. Det var over 60 ulike tradisjonelle danser med tilhôrende band og bil og overdádige kostymer. Vi kom dit kl 18 og da var festen godt i gang. Det var tjukt av folk langsmed paraden, og mange var gode og fulle og hev seg likeságodt med i dansen. Vi har hôrt at nár bolivianere drikker sá drikker de til de stuper, og det betviles ikke etter denne kvelden! Veldig morsomt á oppleve!

Idag pá feriens siste dag har vi bare ruslet rundt, kjôpt souvenirer og drukket kaffe og tatt livet med ro. Det har vaert en hel del stressfylte morgener for á rekke turer, sá idag var det deilig á sove lenge og slappe av. Vi starter fra hotellet kl 04 inatt, flyr til Santa Cruz og Sao Paolo, nattfly til Houston, til New York, og nattfly hjem til Oslo der vi lander 09.35 pá torsdag.