Machu Picchu
juli 19, 2008 estabell
Pà torsdagen fikk vi beskjed om at toget pà lördag gikk kl. 10.55, noe som ga oss 3 1/2 time til à besöke selve màlet med Peruturen, Machu Picchu. Det var litt dàrlig stemning i gruppa kan man si, men vi löste det med à dra opp pà fredagen, og sà betalte vi ekstra for à ogsà dra dit pà lördagen. Vi hadde relativit höye forventninger til ruinene, alle vi har snakket med har sagt at de var fantastiske. Det förste synet av Machu PIcchu var helt overveldende. Ruinene dekker et stort omràde og bestàr av 244 bygninger, deriblant terasser for agrokultur, boligomràder for vanlige folk, finere boliger for adelen, templer og et fengsel. Dette fengselet ble visstnok bare brukt til à putte fanger inn ilag med pumaer og slanger for à se hvor lenge de holdt ut. Inkaene sà ikke poenget med à holde folk fanget. Det tok ressurser, og det var derfor bedre og ganske enkelt drepe dem. De tre syndene var à lyve, stjele og vaere lat. Machu Picchu ble forlatt 20 àr etter at spanjolene ankom Peru, og heldigvis fant aldri spanjolene denn byen. Den ble gjenoppdaget i 1911 av en engelskmann, og siden da er mye restaurert. Dette gjör at Machu Picchu er den mest intakte inkabyen i Peru. Ellers gikk spanjolene inn for à ödelegge alt som inkakulturen hadde bygd opp, enten pà jakt etter gull eller for à vinne makt og rette fokus mot sine egne katedraler. Det mest fantastiske er hvordan de har bygd templene. De er laget av svaere steiner, som er skjaert til og blankpolert. De er alle skjaert skràtt, noe som gjör inkabyggene veldig robuste mot jordskjelv. Under det store jordskjelvet i 1950 raste mange av spanjolenes bygg, mens inkabyggene sto. Vi ble i parken helt til solen gikk ned, og vi fikk se solnedgangen fra det störste templet helt alene. Veldig vakkert!
Idag sto vi opp kl. 04 for à stille oss i kö for à ta förste buss opp kl. 05.30. Det var fascinerende hvor mange som hadde gjort akkurat det samme som oss. Tror minst de kjörte 10 busslaster opp, for à fà unna alle. Halvparten av gruppa vàr gikk Lares Trek, og kom först ned igàr kveld. De hadde hatt noen vanvittig kalde netter, helt ned i -10, og var veldig slitne etter 3 dagers gàing. De hadde sett for seg en hel dag i Machu Picchu, men ble avspist med noen fà timer. Stemningen var derfor litt anspent imorges, og hvem som hadde skylden for togbookingen var ganske uklar. Likevel, etter dagen var de fornöyde, og fölte de hadde fàtt sett siten. Vi skulle bestige Huayna Picchu idag, og la pà sprang etter inngangen for à komme i köen for à gà opp dit. Vi var der halv 7, men da var allerede 150 foran oss i köen. Guiden sa det tok 1 time opp og 1 time ned, og nàr vi kom til inngangen hadde vi 1 t og 45 min til bussen gikk ned igjen. Kunne vi klare det likevel? Med stor tro pà egen kondis la vi i vei. Var trappetrinn opp langs hele fjellet, men det var veldig bratt, og trinnene var tidvis veldig smale. Vi gikk hardt ut, men màtte roe litt ned etterhvert. Man blir utrolig kortpustet oppe i höyden, og det föles som man bare puster oppe i brystet. Vi nàdde toppen en halvtime eter avmarsj, og det var en fantastisk utsikt fra toppen. Selve toppen vr sà smal at det bare var plass til ca 10 mennesker, sà man kunne ikke vaere der lenge. Fjellet ble brukt som utkikkspost for inkaene, og fra der har man utsikt i alle himmelretninger. Etter 1 t og 15 min var vi nede igjen, og nàdde til og med en tur opp til det andre utkikkspunktet, det stedet de alle postkortbildene er tatt fra. Vi er veldig glade at vi “kostet” pà oss en dag til i ruinene, de var rett og slett storslagne!
Imorgen drar vi til Puno med Lake Titicaca, og pà tirsdag videre til Copacabana, Boliviasiden av titicacasjöen. Sà avslutter vi i La Paz fra lördag, og vips sà er 2 mnd over!
Entry Filed under: Peru
Leave a Comment
Some HTML allowed:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <pre> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>






