Da er vi tilbake i sivilasjonen igjen etter 2 netter i regnskogen. Lodgen là med et stort vann inne i et naturreservat. Vi hadde forberedt oss pà et opphold ute i bushen uten dusj og eget bad og hadde med lakenpose siden sengene helt sikkert ville vaere skitne. Men isteden var det et lite luksusopphold som ventet oss. Varm dusj, deilig mat og rene senger. Lodgen var laget slik at alle kabinene delte samme tak, og det var myggnetting istedenfor vinduer, slik at man hörte alle jungellydene fra rommet og fikk fölelsen av à ligge ute i jungelen. Utsikten over innsjöen var fantastisk, og vi fikk med oss bàde soloppgang og – nedgang.

Dagen vi kom dro vi pà nattvandring, en ganske annen opplevelse enn de greiene vi hadde i Monteverde. Vi var akkurat gàtt ut fra lodgen da guiden rettet lommelykta mot en palme og pekte ut en tarantella, en annen pà et annet tre og en tredje like lett. För vi gikk ut hadde han fortalt om en jente som hadde gàtt pà nattur alene i fjor, og ble funnet dagen etter med kameraet ved siden av seg, död etter bitt fra en Bushmaster, en slange som er like giftig som Black mamba. Den samme slangen hadde han sett rundt lodgen i àr. Han màtte drepe den, for den er territorial, og ville ellers kommet tilbake. Sà der gikk vi, med denne historien ferskt i minne. Vi hadde hver vàr lommelykt, for det er veldig dumt à sette foten sin ned om man ikke vet hva man tràkker pà. Först var maur problemet, de var overalt, og nesten umulig à ikke sette foten sin pà dem. En av jentene ble bitt, men det var ikke alvorlig. Videre pekte han ut et tarantellarede med fullt av tarantellaer i alle störrelser rundt. I Monteverde fikk jeg holde en tarantella i en sommerfuglpark, men dette var ikke dyr man burde komme altfor naert. Neste tarantellarede hadde en enorm svart tarantella pà toppen, noe som var skummelt nok, men pà andre siden av stien, 1 m unna, là en kaiman (liten krokodille) i en liten dam. Vi sà hele kroppen pà den, men guiden ba oss skynde oss da moren mest sannsynlig var rett rundt hjörnet. Utrolig stilig tur, og vi var helt alene i jungelen, noe som var med pà à öke spenningsnivàet.

Morgenen etter ble vi vekt kl. 05.00, for à vaere ute tidlig pà innsjöen og fà med oss soloppgangen derifra og dyrelivet ved bredden. Dyrene er mest aktive ved soloppgang og -nedgang, og vi fikk sett mange fugler. Deiligst var det likevel à oppleve soloppgangen, det skiftende lyset og höre lydene. Pà kvelden gjorde vi det samme, og det var omsà enda vakrere. Vi fikk sett en hau med capuchinaper, smà hvitfjesede, aktive krabater. De laget et voldsomt leven i skumringen sammen med en fuglekoloni. Nàr man lyste med lommelykt langs bredden kunne man se titalls röde öyne som tilhörte kaimaner. Vi var utpà helt til det var helt mörkt, og pà veien tilbake là jeg pà ryggen frampà baugen og bare hörte pà lydene og sà pà stjernene. Det er fascinerende at himmelen er annerledes her enn hjemme. Det viktigste stjernebildet her er Southern Cross, en formasjon jeg aldri har sett för. Av og til föler jeg meg lenger hjemmefra enn andre ganger, og dette var en av de gangene.