Da er vi kommet til siste destinasjon paa Costa Ricaferien, nemlig Monteverde og Santa Elena. Stedet er kjent for sin cloudforest (som jeg er litt usikker paa hva heter paa norsk), ulike canopyingruter, ville dyr og hengebruer. Vi kom fra vulkanomraadet idag med en bil-baat-bilrute over Lago de Arenal. Baatturen var nydelig, og vi saa mye fin natur fra bilen, men veiene her er forferdelige. Grusveier hele veien, gjerne med dype hull. Alle her har firhjulstrekk. og det er forstaaelig, for disse veiene maa bi et lite helvete naar det regner. Vi fikk mest sannsynlig den eldste bilen, helt uten demping, saa turen tok sin tid. Minte litt om bilen vi tok til Lanquin i Guatemala.

I Arenal bodde vi paa et beskjedent hotell med bare to bassenganlegg med hvert sitt jacuzzi, to restauranter og der handkleene hadde nye formasjoner hver dag. Det er hardt aa vaere backpacker! Fra vaar lille terasse hadde vi god utsikt til vulkanen, men vi hadde uheldigvis havnet paa den siden av vulkanen som ikke har utbrudd. I tillegg var den dekt av skyer hele 1. dagen, og forst idag da vi sto opp fikk vi se den i all sin prakt. Den er mellomamerikas mest aktive vulkan, og har smaa utbrudd hvert 5. min. For noen aar siden tok en guide to turister litt for naert. Det kom et utbrudd, og guiden ofret seg for aa redde de andre. Halvt forbrent kjoerte han dem til sykehuset i San Jose, og doede selv kort tid etterpaa. Saa, dette er ikke en vulkan og gaa tur paa. Vi tok en tur i gaar kveld til den aktive siden, og da var det heldigvis saa klart at vi kunne se utbruddene av lava.

Naa ikveld var vi paa en kveldstur i jungelen med guide, fordi dyrene liksom skal vaere mest aktiv i skumringen. Det startet veldig bra, og vi saa en vaskebjorn og en mellomamerikansk rottetype. Saa var det en stund uten liv overhodet, og der guiden isteden fortalte oss litt om maur og edderkopper og planter, ting man faar oye paa uansett. Rett etter avmarsj begynte det aa regne kraftig, og bare halve gruppa hadde med seg ponchoer (vi hadde heldigvis tenkt saa langt). Et par hadde aapne sko, noe som er dumt naar man skal studere maur. En stakkar franskmann gikk i badesandaler, og det endte med at han tryna skikkelig i den sleipe gjoermen paa vei opp en liten bakke. Han var full av gjoerme fra topp til taa, ogsaa i ansiktet. Men han lo ikke akkurat, saa vi kunne jo heller ikke det. Men han var et herlig syn!

For vi dro til Arenal hadde vi noen fantastiske dager paa Nicoya Peninsula og det lille stedet Montezuma som nesten ligger helt paa tuppen. Stedet besto av tre veistubber og et kryss, og etter aa ha vaert der noen timer begynte man aa kjenne igjen folk. Det var en merkelig befolkning, bestaaende av gamle hippier, backpackere og lokale surfegutter. Det var veldig kule butikker, og internettkafeen hadde bare mac-er. Stemningen var herlig avslappet, og stedet hadde ingen store attraksjoner, saa det var ingenting man “maatte” gjoere. Vi tok en tur til en liten oy utenfor, med en ennaa mer idyllisk strand enn paa fastlandet, der jeg provde snorkling for 1. gang. I starten pustet jeg inn mer vann enn luft, men etterhvert gikk det bedre, og paa slutten var det nesten behagelig. Mange kule fisk med sterke farger, og guiden viste oss ogsaa en boblefisk (som blaaser seg opp), en med tagger som spratt ut og en blekksprut som vi fikk ta paa. Fantastisk dag! Vi var ca 6 personer i baaten, og hadde det saa morsomt ilag at vi ogsaa spiste middag sammen paa kvelden.

Imorgen er det canopying! Vi har tatt det som skal vaere den mest ekstreme varianten, med 11 ulike zipliner som gaar hoyere og hoyere til man til slutt er 150 m over bakken. I tillegg er det noe de kaller tarzansving og saa rapellering ned en fjellvegg. Saa naa har jeg tidenes mulighet til aa finne ut om jeg lider av hoydeskrekk!

God natt!