Igàr var en fantastisk dag! Vi dro tidlig med bussen (ikke taxi denne gangen) ut til nasjonalparken Manuel Antonio. Costa Ricas nest minste park, opprettet i 1972, med postkortstrender og muligheter for à se mange ulike dyr. Ved inngangen mötte vi en hyggelig fyr som sa at det var mange slanger og insekter i parken idag, og han jobbet tilfeldigvis som guide, og kunne vise oss rundt hvis vi ville det. Prisen er egentlig 20 $, men Kjersti fikk prutet den ned til det halve, sà da takket vi ja. Han hadde en skarp teleskoplinse som fanget opp de minste kryp i alle mulige slags farger, i tillegg til flaggermus, frosker, dovendyr og apekatter. Vi hadde han minstenkt en stund for à ha et slideshow skjult bak linsa, for det var helt umulig à forstà hvordan han kunne fà öye pà de smà dyrene. I Jacó snakket vi med noen som hadde tatt turen, og de mente det ikke var noen vits med guide, men uten han hadde det kun vaert en spasertur i en skog. Alle krypene hadde sin lille spesialitet, en kunne gjöre deg blind, en gi deg en vanvittig klöe, og en edderkopp laget et spinn mange ganger sterkere enn nylon. Bladene pà teaktreet ga en blodröd farge nàr man gned pà dem, og barken pà ecualyptustreet en brunfarge. Begge ble brukt av indianerne til à male seg til krig og seremonier. Et tre hadde spisse harde nàler som indianerne fylte med gift for à drepe dyr og fiender. En sopp ville gi deg en god rus om du luktet pà den i 5 min, og et lite eple ville vaere dödelig om man spiste det og gi klöe om man rörte det. En annen plante, som guiden kalte “don´t touch me”, trekte sammen bladene straks man var borti den. Ellers sà vi dovendyr, howlerape, hvitfjesape, iguanaer, frosker, vaskebjörner, noe som minnet om en stor rotte og heldigvis ingen slanger. En type iguana ble kalt “Jesus Christ lissard”, fordi den kan gà pà vannet. Vi fikk noen veldig fine bilder av to hvitfjesaper som lekte med hverandre nede i traerne, og mange fine bilder gjennom teleskopet. Jeg skal pröve à fà lagt ut noen. Etter rundtturen spiste vi Casado, en typisk costaricarett med ris, bönner, stekt banan, grönnsaker og det kjöttet du önsker. Sà dro vi inn i parken igjen til de nydeligste strendene jeg noengang har sett. Kritthvit sand, palmer, apekatter i traerne og alt som hörer til pà postkortbilder. Bölgene er noe uberegnelig her, og tidevannet kommer fort. Vi la oss selvfölgelig hakket for naert vannet, og klarte sàvidt à berge tingene unna en bölge som var litt större enn antatt. De som klokelig hadde slàtt seg ned lenger opp pà stranda i skyggen flirte nok godt. Vannet var helt herlig, og dette var förste badet sà langt i Costa Rica. De andre strendene har hatt altfor store bölger for pyseellen. Dette stedet er ifölge Lonely planet sentrum for homofile i landet, og det var mange “kameratgjenger” pà stranda som viste sin gruppetilhörighet gjennom speedobadebukse. Et morsomt fenomen i dette svaert katolske landet der homofile ikke akkurat har adopsjonsmuligheter.

Igàr kveld dro vi ut à danset med guiden og to til fra gruppen. Salsa var dessverre ikke noen stor hit her, men jeg fikk pröve Cumbia og Merengue.

Imorgen drar vi videre til Nicoya Peninsula og Montezuma for to dager til med sol. Sà drar vi tilbake til fastlandet og opp til Monteverde for à se regnskogen og gjöre canopying. Vi avslutter med tre dager i omràdet rundt vulkan Arenal. Jeg gleder meg!!