Da er 4 uker over, og vi er halvveis pà den siste dagen i Antigua. Jeg trodde det skulle föles lenge à vaere pà samme plass sà lenge og at vi ble à kjede oss. Jeg har aldri vaert sà lenge pà en plass i forbindelse med ferie, og det har jo heller ikke vaert noen normal ferie. Pà ukedagene har vi stàtt opp 06.30 hver dag, hatt spansk 4 timer, salsatime pà formiddagen og gjort spansklekser pà ettermiddagen. Det har blitt en rutinetilvaerelse som har vaert veldig behagelig. I helgene har vi fàtt sett mer av landet, Lago de Atitlan, Tikal og Lanquin. Guatemala har en fantastisk natur, og jeg skulle önske vi hadde mer tid til à reise rundt, for det er mange flere steder jeg skulle sett. Men, hadde jeg fàtt sett alt jeg ville nà hadde det jo ikke vaert noen vits à dra tilbake. Og jeg hàper virkelig at jeg fàr sjansen til à besöke Guatemala igjen.

Min förste skepsis til familien vi bor hos er jeg bare flau over idag. De er fantastiske mennesker, og huset er alltid fullt av familie, venner og barnebarn. De er utrolig gjestfrie, og har tatt seg tid til à snakke med oss og er oppriktig nysgjerrige pà det landet vi kommer fra. Jeg har med bilder nedover av fisking, snescooter, vinter og midnattsol, og spesielt bildet av meg og en 15 kg torsk ble populaert! Gjennom familien og laereren min har vi fàtt en kjennskap til kulturen her nede som vi aldri hadde fàtt pà en vanlig hotellferie. Spesielt morsomt har det vaert à snakke med laereren min, Gladys. Hun er 38, har to barn, er veldig religiös og synes mange ting er veldig merkelig. Hun kunne f.eks. ikke forstà hvordan foreldrene mine kunne godta at jeg bodde sammen med kjaeresten min. Var det liksom helt greit? Hvilke foreldre har jeg egentlig? Jeg prövde à forklare at dette ikke var noen stor sensasjon i Norge, at det til og med var normalt. Hun spurte meg ogsà en dag om jeg var katolikk eller protestant, og jeg hadde en vanskelig jobb med à forklare pà spansk at jeg ikke var religiös, men heller ikke ateist, og at religion har en ganske annen rolle i Norge enn her.  Det verste var likevel at det var normalt à sole seg topplös i Norge, og at norske jenter godtok at kjaerestene fikk se andre jenter topplöse, og guttene godtok at andre gutter fikk se deres kjaerester topplös. Det er helt helt utenkelig her, og hun mente det ville blitt slàsskamp mellom kjaerester og nysgjerrige gutter om noe sànt hadde skjedd pà Guatemalas strender.

De fleste er katolske her, men samtidig lever mayaritualene i aller höyeste grad. I Chichicastenango besökte vi en kirke som kombinerer mayareligionen med den katolske, side om side. Der kunne man tenne lys og gjöre smà ofringer for god helse, handel og ekteskap. De större ofringene, da som oftest av kyllinger, blir gjort oppe i fjellene. Forrige uke besökte vi tempelet til San Simon, eller Maximon. Han er en figur som bàde mayafolket og ladinoene ber til, og han kan hjelpe med mye, f.eks. kjaerlighet, god handel, gode avlinger, eller med à bli kvitt en fiende. For à fà hjelp mà man tenne et lys i en spesiell farge som tilsier hva man trenger hjelp til, men hvis man har större problemer mà det sterkere lut til. San Simon er avbildet som en pappfigur med hvit hatt og en fet sigar i munnen. Vi fikk overvaere en renselse, der sjamanen tok gode munnfuller med sprit for sà à sprute det utover personen som trengte hjelp. Sà ble personen “vasket” med kvister mens sjamanen sa ting vi verken hörte eller forsto, og etterpà tente de bàl i forgàrden der de kastet det som var “vasket” av og brente det (ettersom jeg forsto..). Ute i forgàrden satt en annen sjaman og rökte en sigar sà tykk som en tykkpölse. I asken sà hun hva som var problemet til personen foran henne, og slik kunne hun hjelpe han. Dette har selvfölgelig ingenting à gjöre med katolikken, men likevel tror mange fullt og fast pà han, deriblant min laerer. Det som er morsomt med denne guden er at han er spesielt glad i cubanske sigarer og rom, og det er det man bör ofre for à öke sjansene for à fà hjelp. jeg lurer pà hvem som rydder opp etter ofringene nàr dagen er omme, og tar alt med seg hjem….

Men nà mà vi fikse de siste tingene, kjöpe et par til souvenirer, kopiere bilder over pà minnepenn og ta noen flere bilder.

Klem Ellen