Antigua er en utrolig sjarmerende by! Den er full av små murhus i spreke farger, gule, grønne og røde. Noe er riktig kardemommebyaktig! Det er mange indianere i byen, og de vandrer rundt i nasjonaldraktene sine med et teppe sammenbrettet på hodet. Når vi har lært litt mer spansk må vi spørre noen hvorfor de går med dette teppet på hodet…Mange av de er bittesmå, og får selv meg til å se ut som en kjempe! Hele byen er lagt med brostein, noe som gjør at sykkelplanene våre nok blir kansellert. Byen er ikke så turistifisert som fryktet. Det er helt klart turister å se, men like fullt er guatemalatekerne i klart flertall. Byen har noen veldig fine torg der det selges mat og andre ting fra boder. Det er også et marked i byen, men så langt kom vi oss ikke igår.

Det er en katolsk høytid som har pågått i helgen, noe som har ført til fyrverkeri og salutter støtt og stadig, f.eks. 06.30..Vi var på messe idag, og den inneholdt mye sang og musikk. Det var et barne/ungdomsorkester som spilte, bestående av marimbaer, gitarer, fløyterog fioliner. Det låt faktisk ikke så aller verst, og de hadde mange fine sanger! Vi skal be Libya (damen vi bor hos) lære oss noen Men midtveis i messen ble Karin veldig dårlig og slapp, så vi måtte gå før det sluttet. Hun ligger hjemme nå, og er ikke i noe særlig slag. Selv har jeg hodepine. Har vært litt for lite søvn de siste dagene. Det er frokost hver morgen kl 7, så det blir ingen tid til å sove lenge. Vi får heller ta en formiddagshvil etter skolen om det behøves.

Internett er veldig billig. 17 kroner for 3 timer, så kan stikke innom så ofte vi har tid.

Mitt første møte med Antigua var hos familien vi skulle bo hos. Det viste seg at de hadde 8 rom som alle var fylt opp, og at de ikke spiste måltidene sammen med studentene. Noe som ikke er så rart med så mange…Da jeg la meg første kvelden var jeg veldig negativ, og tenkte at imorgen bytter jeg! Men dagen etter dro 4 stk, og de 3 hyggeligste ble igjen. På formiddagen fikk familien besøk av en av deres 14 unger og 2 barnebarn. Jeg og Karin var de eneste til lunsj og vi fikk snakket mye med dem, med god hjelp av vår O så kjære ordbok. Etterpå lekte vi med barna, lærte de sangleker og de lærte oss mange spanske ord. De var helt herlige, jeg håper de kommer tilbake iløpet av den tiden vi er her!

Standarden er derimot ikke veldig høy. Rommet vårt har en pussig lukt, dusjstrålen står rett inn i veggen og er dessuten kald og gulvet er ganske skittent. Jeg og Karin flyttet inn på samme rom igår, så nå har vi vårt eget toalett, men dusj må vi fremdeles dele med guttene inntil vår blir fikset. Men man blir vant til det, og tror nok vi blir boende.